ADDTRAKTIV FARGEBLANDING
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image002.jpg)
Å blande farger additivt vil si å legge sammen
farget lys til nye og lysere farger. På figuren blandes dyp blått, grønt og
rødt lys. Der hvor fargene overlapper får vi de additive blandingsfargene gult,
cyan og magenta, når disse tre blandes blir resultatet av addisjonen hvitt.
Fargefjernsyn er basert på additiv fargeblanding.
SUBTRAKTIV FARGEBLANDING
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image004.png)
Ved å trykke gjennomskinnelige trykkfarger på
hverandre blandes fargene subtraktivt. De ulike lagene stopper lys av ulike bølgelengder.
På figuren er det brukt de tre subtraktive grunnfargene gult, rødt (magenta) og
blått (cyan) som, når alle legges over hverandre, blokkerer lyset slik at det
dannes en nesten sort flate.
KULØRKONTRAST
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image006.gif)
Når du skal uttrykke denne kontrasten har du
brukt for minst tre klare, sterke farger som er forskjellig fra hverandre. Du
kan starte med rødt, gult og blått. Alle farger kan brukes, men må brukes i sin
reneste strålekraft. Derfor blir inntrykket av denne kontrasten fargerikt og
bestemt. Etter hvert som fargene blir blandet ut, avtar styrken på fargens
egenkontrast, men den er der. Oransje, grønt og fiolett(sekundærfarger)blir
svakere enn gult, blått og rødt(primærfargene).
Alle farger kan brukes. Men de må settes opp
mot hverandre slik at hver farge får "stråle i seg selv". Tilføyer du
svart og hvitt mellom hver farge, vil du se at fargene blir mørkere ved siden
av hvitt, mens de blir lysere vedsiden av svart. De forandrer seg, men mister
ikke sin egenkraft.
LYSHETSKONTRAST
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image008.gif)
Svart og hvit gir den aller største kontrasten
mellom lys og mørke. Mellom dem ligger det et hav av gråtoner. I fargesirkelen
ligger den største kontrasten mellom gult og fiolett. Gult er den lyseste
fargen, og fiolett er den mørkeste.
Enhver fargetone har sin egen lyshet eller
egen mørkhet i forhold til hvor den er plassert. Når du maler, kan kontrasten
virke slik at hvis du har en hovedeffekt av mettet gult i bildet, vil
komposisjonen som helhet anta en lys karakter.
Består komposisjonen av for eksempel en
mettet, sterk rødfarge eller blåfarge kreves det et mørkt helhetsinntrykk for
at fargene skal stråle. Hadde du prøvd deg frem og plassert den røde klangfulle
fargen i en gruppe av lysere tonegrupper, ville den samme rødfargen du brukte
ovenfor, blitt mørk og mistet sin sterke/rene utstråling.
KALD–VARM KONTRAST
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image010.png)
Forsøk har vist at
kalde og varme farger virker på oss rent fysisk. I et rom som er malt i
rødoransje, og i et annet rom som er malt med blågrønt, svingte menneskenes
følelse av kulde med 3-4- grader. I det varme rommet merket de kuldefølelsen
ved 11-12 grader, mens i det kalde rommet følte de kulde allerede ved 15
grader. Ifølge Johannes Itten, som har forsket og skrevet mye om farge, er
dette vitenskapelig undersøkt. Det viser seg at blågrønt demper blodomløpet,
mens rødoransje setter det i gang.
SIMULTANKONTRAST
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image012.png)
"nøytralt
grått er en karakterløs, likegyldig ikke-farge som meget lett lar seg påvirke
ved tone- og fargekontraster. den
er i seg selv stum, men kan meget lett vekkes til herlige toner."
"ved
å anvendes sammen med hvilken som helst annen farge vil nøytralt grått
øyeblikkelig forvandles fra sin ikke-farge karakter til den valgte farges
komplementærfarge. denne
forvandling foregår subjektivt i våre øyne og ikke objektivt i selve fargetonene.
grått er et sterilt,
uttrykksløst nøytrum. den får
først karakter og liv gjennom sine nabofarger. den svekker deres kraft og demper dem. som nøytral formidler kan den sette sterke fargemotsetninger opp
mot hverandre, i det den oppsuger deres kraft og blir på denne måten selv
levende som en vampyr".
-johannes
itten
KOMPLIMENTÆRKONTRAST
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image014.png)
Et komplementærpar er alle de fargene som står
rett overfor hverandre i fargesirkelen. Når de står ved siden av hverandre,
framhever de hverandres strålekraft. Komplementærkontrasten består av en kald
og en varm farge. Det finnes bare en farge som er komplementær til en annen. De
tre primærfargene i fargesirkelen er alltid til stede i et komplementærpar:
-
Blått: rødt + gult
- Gult: rødt + blått
- Rødt: gult + blatt
METNINGSKONTRAST
![AppleMark](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image016.png)
Begrepet metninskontrast tar utgangspunkt i fargenes renhets eller
metningsgrad.
Metningskontrast
er motsetningen mellom rene strålende farger og matte, uklare farger. Likevel; en farge kan virke ren og
strålende ved siden av en matt tone, mens den kan virke matt ved siden av en
renere farge.
SIMULTANKONTRAST
![](file://localhost/Users/mettearsland/Library/Caches/TemporaryItems/msoclip/0clip_image018.gif)
En farge blir alltid påvirket av
andre farger, og kan derfor gi oss merkelige fargeopplevelser. Øyet vil
framkalle komplementærfargen når vi betrakter en farge, for å oppnå
fargebalanse. Vi kan se fenomenet hvis vi plasserer den samme gråfargen sammen
med andre farger. Gråfargen vil få et skjær av komplementærfargen.